Arbeidsoppgavene dine vil være: beregne systemer, bygge systemsylindere, produsere systemnøkler samt ivareta våre godekunderelasjoner.

Vi trenger deg som har god fagkunnskap/erfaring fra bransjen og som er klar for å skifte hverdagsmiljø. Hos oss vil du møte en trivelig gjeng med høy grad av faglig kompetanse. Vi er et firma med ambisjoner om vekst samt befeste vårt anker som en av markedets mest anerkjente aktører innenfor sikkerhet- og adgangssystemer.

Kan du beskrive deg selv med ord som serviceinnstilt, selvstendig og kvalitetsbevisst vil vi gjerne at du leser videre. Du trives når du kan jobbe analytisk og nøyaktig. Og en løsningorientert tilnærming for at både du og vi skal lykkes sammen som et team er helt selvfølgelig for deg.

Du har godt humør og en positiv innstilling, takler hektiske og varierte dager og ser viktigheten av å by på deg selv for å bidra til en god arbeidsplass.

Kjenner du deg igjen i dette – da vil vi gjerne høre fra deg!

Hos oss kan vi tilby et meget godt sosialt og faglig dyktig miljø. Du vil få en konkurransedyktig lønn og betingelser, og ikke minst vil du ha gode utviklingsmuligheter i en bedrift i positiv utvikling!

Krav om plettfri vandel.

Ønsker du å vite mer eller søke på stillingen? Ta kontakt med Kjell Arne Jensen på telefon 907 12 018 eller e-post: Kjell-Arne@sogd.no

Låsesmeder er mer enn gjennomsnittet opptatt av fysisk sikring. Men hvordan står det til med datasikkerheten i bransjen vår?

– Tøffe gutter tar ikke backup, men de griner ganske ofte, ler Hans Marius Tessem – seniorrådgiver i Norsk Senter For Informasjonssikring (Norsis).
Tessem vet hva han snakker om, og møter daglig kunder somenten har mistet data, opplever faren for å bli hacket eller bare trenger bedre rutiner for bedriftens datasystemer. Han opplever at
det er ganske langt mellom de som har en solid policy i forhold til datasikkerhet. Men mye kan gjøres ved relativt enkle grep, mener han.

– Det er mye snakk om hackere, men det største problemet for vanlig firmaer er at harddisken klapper sammen – uten god nok backup av viktige data, mener Tessem. Han presiserer viktigheten av at man tar en helhetsvurdering av firmaets rutiner, og derfra tar de valgene som trengs for å sikre seg – både mot kollaps og eventuelle hackere. Norsis har utarbeidet mange forslag til hvordan man sikrer seg og sitt, og Tessem oppfordrer alle med dataansvar til å både sette seg inn i gjeldende lover og regler og lage en policy som fungerer for eget firma.

– Det er viktig å være klar over risikobildet, sier han.

Taushetsplikt
På Norsis´ hjemmesider kan man selv gå inn og sjekke hvor godt det står til med datasikkerheten i egen bedrift, via en nettbasert sikkerhetssjekk. Den finnes i to varianter – lavt og middels sikkerhetsbehov. For låsesmeder er det nok middels behov som er relevant, blant annet i forhold til håndtering av konfidensiell informasjon. Det er nok mange som vil få seg en overraskelse over egne (dårlige) datarutiner ved å klikke seg gjennom denne testen. De aller fleste har – forhåpentlig – installert anti-virusprogram på alle maskiner, men finnes det prosedyrer for å fjerne eventuelle virus, og er det gode rutiner for oppdatering av programvare? I låsbransjen handler det mye om sikkerhet og taushetsplikt, men har alle i bedriften skrevet under en taushetserklæring, og får alle ansatte jevnlig opplæring innen informasjonssikkerhet? Et annet punkt er håndtering av bedriftens mobile datautstyr, og hva som er greit – eller ikke akseptert – å legge inn av privat informasjon på bedriftens utstyr.

Gode rutiner
Det sier seg vel nesten selv at man i det minste har installert antivirus-program på bedriftens maskiner, men Norsis og Tessem har allikevel en del råd å komme med i forhold til virus.

– Sørg blant annet alltid for å ha den nyeste versjonen av virusprogrammet, men bruk allikevel internett med fornuft. Som Tessem påpeker er ikke hacking utenfra noe utbredt problem for mindre bedrifter. Da er tapt informasjon et større, og langt vanligere problem. Husk at det å lagre sikkerhetskopiene sammen med originalene sjeldent eller aldri er særlig smart. Her gjelder det å tenke både brann og tyveri – via nettet og fysisk i bedriftens lokaler. Det er mye som kan skje med informasjon lagret på bedriftens harddisk, og i verste fall kan hele disken kollapse. Det er viktig å lage en prioritering av hvilke data som er mest verdifulle, og hvor ofte man skal ta backup av de ulike systemene man jobber med. Her er gode rutiner og klar ansvarsfordeling essensielt.

For mer informasjon om datasikkerhet sjekk ut www.norsis.no

Tekst Pål Andreassen

Sosiale medier som Facebook, Twitter og nykommeren Google+ er fantastiske verktøy for å bygge og vedlikeholde sosiale relasjoner – med venner, forretningsforbindelser og andre. Stadig flere samtaler og deler informasjon ved hjelp av disse tjenestene. Ikke minst om hvor de er og hva de til en hver tid gjør. Kjekt å vite for våre nærmeste venner, men kanskje ikke like hensiktsmessig å dele med så å si alle. Større bevissthet om hvordan man beskytter profilen sin i sosiale nettverk som Facebook og hva man bør legge ut av informasjon, er gode og nødvendige forholdsregler i den sosiale mediesfæren.

I England har forsikringsselskap gått ut med en advarsel til huseiere om å poste oppdateringer på Facebook og andre sosiale medier om sine ferieplaner. Tall fra et britisk forsikringsselskap viser at 38 prosent av brukere av sosiale nettverk la ut informasjon om hvor og når de var på ferie, mens 33 prosent fortalte om sine weekendturplaner. Det engelske nett-forsikringsselskapet confused.com utelukker ikke at det kan bli aktuelt med høyere premier for de som «annonserer» overfor tyver. Også nederlandske forsikringsselskap har advart sine kunder mot bruk av sosiale medier.

Enkle oppdateringsgrep

Den norske forsikringsbransjen har foreløpig ikke gått så langt som sine britiske kollegaer, men har i flere år advart mot å legge ut for mye privat informasjon på nettet. – Det er selvsagt ingenting i veien for å holde omverdenen orientert om ferie – og fritidsplaner, og man kan godt legge ut fraværsmeldinger – men bør utelate å fortelle hvor lenge og når man er borte, sa Jack Frostad i IF til VG.no for et par år siden og kom med følgende råd.

* Legg inn fraværsmelding på e-post. Skriv når du er tilbake. (Du behøver jo ikke skrive om du er hjemmefra, i tilfelle noen uvedkommende leser fraværsmeldingen).

* Vårt råd til folk er å koble hjemmetelefonen videre til mobilen. Tyver kan finne på å ringe på forhånd for å høre om folk er hjemme. Telefonsvareren hjemme bør uansett ikke fortelle om feriefravær. En fraværsmelding på telefonsvareren hjemme kan være: «Du når oss/meg lettest på mobilnummer xxx…»

* En fraværsmelding på mail kan eksempelvis være: «Jeg leser meldinger bare sporadisk i sommerukene. Ring eller send SMS til mobilnummer xxx…»

‘ Eller: «Jeg er til og fra på mail gjennom sommerukene. Ring eller send SMS på mobilnummer xxx…»

Codan Forsikring har også laget noen enkle råd som kan være med på å redusere risikoen for ubehagelige overraskelser når man kommer hjem etter ferie.

* Vær bevisst hvem du deler ferieplaner og store innkjøp med. Oppgi aldri tidspunkt for feriereiser.

* Gå gjennom innstillingene dine på Facebook. Standardinnstillingene tillater at statusoppdateringene dine spres til alle. Sørg i det minste for at kun vennene dine får se statusoppdateringene dine.

* Hvis du bruker Gowalla eller Foursqure, vær bevisst på innstillingene.

Taushetsplikt

En ting er hva slags viktig eller mindre viktig informasjon du måtte ønske å dele med omverdenen privat, en helt annen ting er hva man poster i forhold til jobb. Alle i låsbransjen vet at taushetsplikten og diskresjon i forhold til installasjoner, alarmsystem, og lignende er alfa og omega. Men noen ganger kan det kanskje være «gøy» å briefe litt ekstra på Facebook om en jobb man har gjort. Ikke alle tenker på konsekvensene det kan få for både din egen bedrift, og ikke minst oppdragsgiveren. – Det virker nesten som om noen tror at Facebook og andre sosiale medier er en egen verden, der det de sier og forteller og viser frem, «blir in space». Det gjør jo ikke det. Jeg tror mange kan hente mye info fra noen som jobber i sikkerhetsbransjen  og utnytte eller true ansatte til å være verktøy for seg i kriminell planlegging eller gjennomførelse. Det kan være at noen skryter av at de har åpnet en lås eller har sikret en viktig kunde, sier Nl-formann Knut Kildahl. – Han tror imidlertid ikke at noen gjør dette bevisst, men at man rett og slett ikke kan kodene for hvordan man skal oppføre seg på nettet. Jeg tror ikke at de mener noe vondt med det, det er bare at de glemmer at de har samme taushetsplikt på nettet som i den virkelige verden og det er ikke bra, mener han.

Kilder: datahjelperne.com, vg.no, ANB

ELF Convention 2012 nå er i gang på Lillehammer, på bildet ser vi kurskomiteen.

I perioden 21.-25. mars 2012 arrangerer Foreningen Norske Låsesmeder ELF Convention på Lillehammer. Det er 15 år siden sist Norge hadde ELF Convention og vi gleder oss. Det er 560 påmeldte og hele 20 nasjoner er representert. Det blir messe i 2 dager hvor våre samarbeidspartnere stiller ut siste nytt innen sikkerhetsprodukter. –  I tillegg blir det mange spennende og lærerike kurs hele perioden med meget dyktige instruktører fra inn- og utland. Hovedhotellet for arrangementet er Radisson Blu Lillehammer Hotel.Gå inn på www.elf2012.com for mer informasjon.

Formann: Knut Kildahl
Nestformann: Morten Høiseth
Kasserer: Finn Jonstang
Styremedlemmer: Anders Møller, Kent Martinsen og Eirik Larsen

Av: Pål Andreassen

Det man i alle fall kan konstatere er at Norge oppfattes som et nærmest paradis for vinningskriminelle, spesielt for Øst-Europeere som kommer hit ene og alene for å robbe med seg så mye de kan på korteste mulig tid.
Den norske naiviteten ved å unnlate å sørge for skikkelig sikring av privatboliger virker nærmest som fluepapir på profesjonelle bander. Politiinspektør Kjell Johan Abrahamsen i Politiets Grenseløs-prosjekt forteller til klikk.no om det reneste paradis for kjeltringene.
– De forteller om åpne dører og vinduer, og hager de kan spasere gjennom uten problemer. De sier til oss at inntil dere får folk til å forstå at de må låse dørene og sikre vinduer og terrassedører, vil det fortsatt være enkelt å ta seg inn i boliger.
Han har også erfart at man ikke nødvendigvis alltid kan føle seg sikker selv om man har installert alarm. Det kommer blant annet an på hvordan den er montert, mener Abrahamsen.
– Vi er litt usikre på dette med alarm, og vi erfarer at de (tyvene) også går inn i boliger hvor det er alarm. Men at de velger rom hvor det ikke er installert sensorer. Skal man ha alarm bør den dekke hele boligen, slår Abrahamsen fast.

Hund og HA
I et intervju med en norsk innbruddstyv i Dagbladet i høst kunne man lese at alarm har liten avskrekkende virkning på vinningskriminelle. I alle fall hvis de er av den billige typen.
– Stort sett er de bare koblet opp med en magnetbryter i inngangsdøren, som betyr at alarmen kun går dersom alarmen brytes opp. Men knuser du et vindu i døren eller ved siden, så skjer det ingen ting, opplyste tyven.
Han legger til at hvis han har muligheten til å få tak i en stige og bryte seg inn i andreetasjen er han nærmest ”sikret” å ikke bli avslørt av alarm. Noe som imidlertid skremmer – i alle fall denne tyven – er hund i huset. Og hvis man i tillegg signaliserer at man støtter den lokale kriminelle motorsykkelklubben, styrer han unna.
– Hells Angels funker, ikke alarm, oppsummerte han.
Tall fra NHO Service, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Prognosesenteret viser at kun 15,3 prosent av norske husstander har alarm, men erfaring viser at tyvene naturlig nok heller velger nabohuset – hvis det ikke er alarm der.

Vind fra øst
De siste årene har det vært en markant økning av vinningskriminelle fra Øst-Europa som opererer i Norge. De opptrer gjerne mer profesjonelt enn sine norske kollegaer, og har ofte med seg spesialredskap. Ifølge Politiets Grenseløs-Prosjekt finnes det også erfarne låsesmeder blant disse kriminelle personene. (Se egen faktaboks for flere detaljer).

For tre år siden utviklet Tønsberg Politistasjon Operasjon Grenseløs – personrettet etterforskning på tvers av politidistrikt. Politimesterne i Vestfold, Telemark, Buskerud og Asker og Bærum har alle signert et mandat for gruppen som fra oktober i fjor har utgjort Prosjektsamarbeidet Grenseløs. Bare i løpet av de første tre månedene førte samarbeidet til 80 pågripelser og 63 varetektsfengslinger. Fra starten av har prosjektet fått over 400 straffesaker for retten, og 80 personer er dømt til lengre straffer.
Bakgrunnen for prosjektet er at Vestfold politidistrikt i 2004 bestemte seg for å ta hardere grep mot vinningskriminaliteten, både blant lokale gjengangere og mobile Øst-Europeere. I 2007 ble fire etterforskere og en politijurist satt på jobben, uten å skulle bry seg om distriktsgrenser. Det førte til at Operasjon Grenseløs raskt ble en samarbeidspartner med andre politidistrikt.

Fremtiden
Operasjon Grenseløs ser fremtidens trusselbilde som en stor utfordring, hvor spesielt tre faktorer henger sammen.
• Flere kriminelle vil reise fra land med store sosiale problemer til land med stor materiell verdi.
• Man vil se mengdekriminalitet med fokus på store tyveriraid, siden risikoen for å bli tatt er relativt liten.
• Lave straffer og gode soningsforhold vil gjøre Norge ekstra attraktivt for mobile vinningskriminelle.
Samarbeidsprosjektet ser for seg flere grep myndighetene og politiet kan foreta seg for å begrense denne utviklingen, og de inkluderer blant annet økt bruk av varetekt, ensartet praksis over distriktsgrensene, soning i hjemlandet, strengere straffer og tung satsing på personrettet etterforskning.

Kilder: klikk.no, dagbladet.no, krad.no

Fakta
• Mann, 20 – 35 år, arbeidsledig, ikke narkoman, erfaren lovbryter
• Ofte domfelt i hjemlandet, gjerne for svært alvorlige forhold
• Gjerne utdannet innen relevante fag, som dreier eller låsesmed og lignende
• Har kriminalitet som eneste inntekstkilde, forsørger familie i hjemlandet
• Bruker mobilitet som bevisst strategi, legger sjelden igjen spor
• Bevisst valg av objekter for innbrudd, godt planlagt, bruker spesialverktøy
• Gjør gjerne bestillingstyverier av airbager, båtmotorer og lignende
• Jobber ofte sammen med andre profesjonelle vinningskriminelle
• Gjemmer systematisk tyvegods i utendørs depot, for senere henting
• Opererer i celler på 2 – 4 personer, løs tilknytning mellom de ulike cellene

Kilde: Det Kriminalforebyggende Råd

Prisen for opphold og undervisning i 2 uker er nå NOK 17.400, det vil si NOK 8.700 pr uke.
Reise til og fra Steinkjer kommer i tillegg. – Skolen står for transport av lærlingene til og fra jernbanestasjonen i Steinkjer ved ankomst og avreise.

Mer informasjon om Steinkjer finner du på denne siden under Utdanning/Steinkjer VGS.

Ved spørsmål henvend kontaktperson på Steinkjer VGS Edvin Lervik tlf: 74 12 15 15.

Timeplan 2011

Last ned dokumentet her

Bjørn Ørnung                 Foreningen Norske Låsesmeder (NL)
Ann Katrin Pettersen     DORMA Norge AS
Odd Harald Danielsen   TrioVing a.s.
Morten Høiseth              Møller Undall AS ( og Nestformann i NL)

Faggruppen har hatt interne møter og lest gjennom relevante lover/regler og forskrifter. Gruppen har videre hatt kontakt med Norges Handikapforbund (NHF). NL og NHF noterte flere felles synspunkter som krever nærmere avklaring og presiseringer i veiledningstekst i TEK 10. NHF har sendt Kommunal og regionaldepartementet (KDR) et brev og orientert om problemstillingen. I samme brev informeres om at NHF har konferert med NL «både om problematikken rundt eksisterende branndører og for best å kvalitetssikre detaljene for dette tema i vårt høringssvar til ny Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.» – KDR svarer NHF i eget brev «Vi er kjent med problemstillingene og vil vurdere disse i forbindelse med vårt arbeid med Teknisk forskrift sine krav om universell utforming og veileder til forskriften, samt kommende forskrifter for eksisterende bygg.»

NL har i ettertid fulgt opp og hatt møte med Statens byggtekniske etat. Under møtet ble flere tekster i ulike paragrafer gjennomgått. To meget viktige spørsmål ble stilt av NL Faggruppe og besvart som følger:

Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20N

Spørsmål 1:
Gjelder dette alle dører i alle bygg der det er krav om universell utforming eller krav om tilgjengelighet?
- Svar: JA
I §12-1 er gitt et unntak om at byggverk skal være universelt utformet «med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.» Der dette unntak er dokumentert vil ikke krav til dør i § 12-15 tredje ledd gjelde. Dette vil være tilsvarende for § 12-15, fjerde ledd.

Spørsmål 2:
Skal kravet til maks åpningskraft på under 20N ivaretas også i rømningssituasjoner?
Svar: JA
Fagruppens tolkning blir her: dette gjelder kun dører i selve rømningsveien i henhold til §11-14, femte ledd. Eksempel: korridordører, trapperomsdører og ytterdører. Øvrige dører skal tilfredsstille krav som beskrevet i §12-15.

NL faggruppe råder NL låsesmeder og samarbeidspartnere ved utarbeidelse av beslaglister om å følge TEK 10.

Avvik fra forskriften for en eller flere dører skal fremgå i dokument for Byggesak. (Avklares med oppdragsgiver)

Spesielt aktuelle paragrafer i TEK 10 for lås og beslag er:

§11-8    Brannceller, preaksepterte ytelser, se pkt 5
§11-13  Utgang fra branncelle
§11-14  Rømningsveier, femte ledd
§12-7    Krav til rom og annet oppholdsareal. Angående femte ledd vedrørende   «unntaksregelen om at det er tilstrekkelig at 10 % av rommene skal være universelt utformet», så gjelder ikke dette selve dørmiljøet.
§12-1    Krav om utforming av byggverk.
§12-15  Dør,port mv.