Meny

Kunnskapsløftet – nye muligheter i låsesmedutdanningen




Utdanningsreformen Kunnskapsløftet er vedtatt og begynner å ta form. De første elevene skal starte sin utdanning etter denne reformen høsten 2006.

Noen målsetninger med reformen:

  • Ivareta kvalitetshensyn i fagutdanningen
  • Satse på en god lærlingordning i framtiden
  • Ivareta hensynene til fleksibilitet i fagutdanningen
  • Ungdom får møte fagene tidlig
  • God balanse mellom allmennfag og praksisrelaterte fag og satsing på læremidler og praksisplasser
  • Samarbeid mellom fylker og regioner om fag hvor det ikke er marked for tilbud i alle fylker.
  • Løsninger for små fag.

I Utdannings- og forskningsdepartementet melding til Stortinget ved behandling av Kultur for læring, Stortingsmelding nr 30 som ble vedtatt i juni 2004, skrev UFD blant annet:

Videregående opplæring
Departementet mener at strukturen i større grad enn i dag må gi mulighet til å få den ønskede opplæringen uavhengig av bosted, økonomi og alder. Inngangene til videregående opplæring må være brede nok til dette, og til at de som ikke er sikre på sine utdanningsvalg, kan utsette valget lengst mulig. Samtidig må de som har bestemt seg for et yrke før de begynner på videregående opplæring, få mulighet til å praktisere faget allerede fra første året i videregående opplæring. Strukturen må også være så oversiktlig at elevene kan se klart hvilket løp de må velge for å nå målet. Samtidig må den åpne for opplæringsformer som er tilpasset for den enkelte elev og lærling og for den skole eller lærebedrift som skal gjennomføre opplæringen.

Departementet legger til rette for en enklere struktur som gir større fleksibilitet i tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev, skole, lærling og bedrift. Det innebærer færre og bredere utdanningsprogrammer, i alt elleve. Samtidig gis det mulighet for faglig fordypning allerede fra det første året. Fagene organiseres slik at det blir enklere å identifisere felleselementer som gir grunnlag for å kunne utnytte ressurser mer effektivt, samtidig som fagenes egenart ivaretas.

Nye betegnelser
Betegnelser i opplæringen endres etter reformen, og vi skal alle venne oss til nye ord og begreper. Etter endt grunnskole skal elevene over på videregående trinn, som generelt forkortes VG 1 – 2 – 3. Utdanningsprogram (VG1) erstatter begrepet studieretning (grunnkurs), og det er i alt 12 forskjellige utdanningsprogram ungdommen kan velge blant. For låsesmedfaget er utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon valgt. Videregående kurs får betegnelse programområde(VG2 og VG3).

På hvert trinn erstattes felles allmenne fag med Fellesfag, og studieretningsfag med programfag. Helt nytt er at deler av undervisningstiden på drøye 1300 timer årlig, skal brukes til prosjekt til fordypning, 20 % i VG1 og 30 % i VG2. Denne delen av opplæringen skal blant annet skal gi grunnlag for å vurdere videre valg i utdanningsveien for dem som er usikre, eller spesialisering i ønsket fag for ungdom som vet hva de skal bli.

Nye læreplaner
Arbeidet med læreplaner er viktig for foreningen Norske Låsesmeder. NLs mål er kvalifiserte og gode yrkesutøvere etter avlagt svenneprøve, og utdanningen skal inkludere låsesmedteori og praksis i undervisningen i løpet av de fire årene før svennebrev. Låsesmedfaget er et særløpsfag, det vil si at eleven blir ansatt som lærling i bedrift etter VG1, og opplæringen fram til svennebrev skal fordeles mellom lærebedrift og skole fram til svennebrev. Hvordan dette skal foregå i praksis er det svært lite beskrevet fra myndighetens side.Uansett må det framskaffes nødvendige læremidler, undervisningsressurser (lærere og lærested) for låsesmedfaget, og et nordisk samarbeid er svært interessant i denne sammenheng.

Læreplanen for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon er ferdig, og ungdom som ønsker seg Låsesmedutdanning velger høsten 2006 dette utdanningsprogrammet når de starter videregående skole.
Læreplan i låsesmedfaget er klar for offentlig høring. Det er NLs Per Bugten, Knut Kildahl og Marion Jensen som er ansvarlig for læreplanarbeidet. Arbeidet er basert på kompetanseplattformene som er fastsatt for faget.

Nye kompetanseplattformer
Høsten 2004 ble det fastsatt hva en utlært låsesmedsvenn skal kunne etter endt utdanning Kompetanseplattformene skal brukes som informasjon til ulike grupper, som grunnlag for å fastsette tilbudsstrukturen i yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring , samt ved utarbeidelse av læreplaner på de ulike nivåene i fag- og yrkesopplæringen skal en representativ gruppe fagpersoner bruke kompetanseplattformene som grunnlag for sitt arbeide.